takk for meg

Nå skal jeg fortelle dere noe jeg tror dere ikke kommer til å like så godt. Jeg har bestemt meg for å slutte og blogge. Jeg har gått og tenkt på dette en lang stund og nå har jeg bestemt meg. Jeg har funnet ut at det kanskje ikke var det beste året å starte og blogge, det er jo nå skolen teller for fullt. Det er for tidskrevende, jeg bruker rett og slett for mye tid på dette. Jeg har andre ting jeg må gjøre som jeg synes er viktigere. 

Det er  ikke det at jeg ikke liker å blogge, for det gjør jeg absolutt. Det er jo derfor jeg har gjort det, nettopp fordi jeg liker det. Jeg har syntes det har vært veldig gøy mens jeg har holdt på med dette. Jeg har  også lært en hel masse. Så i det siste har jeg ikke følt at jeg har fått det helt til, det har gått så opp og ned med dette. Så da må jeg bare si farvel til dere. Så her er det noen ting dere kanskje ikke har fått vite om meg:

* Jeg har 14 kusiner, ja du leste riktig. 14 stykker. 
* Jeg bruker alltid matchende undertøy
* Som liten hadde jeg fullstendig hvitt hår
* I løpet av tre år så har jeg sittet på buss til og fra skolen i 2 og en halv uke! Ja, dette er noe jeg ikke liker..
* Jeg spiste makaroni med ost i en veldig lang stund, hver dag for noen år siden
* Søsteren min er 13 år eldre enn meg
* Broren min er 10 år eldre enn meg
* Jeg har hatt astma
* Jeg har sydd ett sår en gang og det var i hodet siden jeg fikk ett stort isflak i hodet
* Jeg har null problemer med å stå opp om morgenen
* For noen år siden så jeg på filmen Ulvesommer 1-2 ganger om dagen og kunne absolutt ALLE replikker som ble sagt i    hele filmen
* Jeg har aldri stripet eller farget håret mitt
* Jeg takler ikke å krangle med venner
* Jeg ser veldig lite på TV
* Jeg kan være veldig bestemt
* Jeg klarer ikke å sove hvis folk puster tungt
* Jeg elsker bensinstasonpølse
* Jeg er livredd for ånder, gjenferd eller hva enn du vil kalle det
* Jeg elsker å lese andre blogger
* Jeg har blitt veldig glad i å ta bilder etter jeg begynte å blogge
* Jeg syntes bensinlukt er fantastisk
* Jeg gleder meg enormt til jeg kan kjøre rundt med en glinsende rosa Vespa
* Jeg håper dere vil gi meg en liten farvel kommentar

img2351

Tusen takk for meg. Jeg setter stor pris på dere som har gitt meg mange fine kommentarer og at dere har lest bloggen min!

hva er din oppfattning?

Nå må dere hjelpe meg med å svare meg på ett sprsmål. Da jeg startet spørsmålsrunden min så merket jeg at jeg fikk en del spørsmål som gjentok seg. Og de dreiet seg faktisk om jeg var rik, hvorfor jeg hadde så mye dyre klær og om jeg så på meg selv som bortskjemt. Jeg vil gjerne fortelle dere litt om dette.

Jeg har ikke lyst til å fortelle alle leserene mine om hvor mye penger jeg har, men en ting kan jeg si. Jeg får faktisk aldri uklønn eller månedslønn. Trodde dere det? Jeg får aldri en fast summ inn på kontoen min av mamma eller pappa. Hvis jeg trenger penger så spør jeg. Jeg har for all del ikke lyst til å virke som en totalt overfladisk jente som kunn bryr seg om penger, klær og utsene. For det er ikke kunn det jeg bryr meg om forstår dere. Det er greit, jeg liker klær, jeg liker å shoppe og jeg liker og fikse og pynte meg. 

Jeg vet at jeg shopper en del og jeg er helt klar over det og at jeg har litt klær. Det er sikkert en del som har oppdaget at jeg går med et merke som heter Odd Molly, og dere har skjønt at det merket ikke er så altfor billig. Vet dere hva? Store deler av alle Odd Molly klærne mine har jeg faktisk fått av storesøsteren min. Når hun ikke bruker det mer så har hun gitt det bort til meg. Derfor har det blitt til at jeg har så masse Odd Molly. 

Når det gjelder det om jeg syntes jeg selv at jeg er bortsjemt, så ja, jeg er faktisk litt bortskjemt. Jeg tror faktisk nesten alle er litt borskjemte, ikke bare meg, men jeg gjør masse ting her hjemme i huset så jeg går ikke rundt å får alt jeg vil uten å ha gjort noe for det. Jeg ville bare fortelle dere dette, siden så mange har spurt.

img2196

Så da stiller jeg dere ett spørsmål. Hva er din oppfattning av meg? Jeg håper at dere vil svare meg på dette, det er faktisk ganske viktig for meg. 

ANNA OLINE

Den 13. Desember i 1994 ble jeg født på sykehuset i Gjøvik, og ja jeg ble født som en liten santalusia jente. Og det passet jo ganske bra for jeg hadde nemlig helt hvitt hår, ekstremt store bollekinn hadde jeg også. Hele familien bodde i et rødt hus på et sted som heter Grua. Jeg elsket å bo der. Jeg startet hos min kjære dagmamma som het Kristin, men jeg kaldte henne for Krikkin, når jeg var rundt 1-2 år. Der fant jeg meg en bestevenn som jeg syntes var helt super og denne søte jenta het Lene. Hun bodde ikke langt unna, rett opp gaten og over veien så var jeg hos henne, og det var vell ikke sjeldent jeg var der heller. Da jeg hadde fødselsdag, (kan ikke huske hvor gammel jeg ble) så fikk jeg meg en dokke som jeg forgudet. Dette ble altså min kosedokke som jeg skulle ha med meg overalt, uansett hva jeg skulle. Det var ikke snakk om at den skulle ligge igjen. Da jeg skulle legge meg så var den somregel borte og jeg nektet å legge meg før mamma hadde funnet den. Den ble så utslitt at den mistet ansiktet, og jeg ble veldig trist, men da fant jeg ut at jeg kunne gå opp til Kristine som pleide å passe meg en gang i uken å spørre om hun ville sy på ett nytt ansikt, og det gjorde hun selvfølgelig, snill som hun var. Jeg begynte i samme barnehage som min mor jobbet i og diltet etter henne, så mammadalt som jeg var. Men det var ikke den eneste barenhagen jeg gikk i, jeg byttet barnehage en gang til mens jeg bodde på Grua.

Så bestemte mamma og pappa seg plutselig for å flytte, til her hvor jeg bor nå, nemlig Hole. De skulle ikke kjøpe hus, men de skulle bygge. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å flytte fra det røde huset mitt hvor jeg hadde det så fint, men det var jo desverre ikke jeg som bestemte. Da vi bygde huset så bodde vi i en knøttliten leilighet i Grønndokka. Da vi hadde besøk så sov de alltid i stuen fordi det var så liten plass. Og da sommerferien var feridg så skulle jeg begynne i ny barnehage, noe jeg ikke likte. Jeg var kjemperedd og begynte å gråte og ville hjem til mamma og pappa. Jeg vende jo meg selvfølgelig til det og trivdes etterhvert i naturbarnehagen, hvor vi gikk tur hver dag og var indianere. 

Det ene året i Naturbarnehagen gikk for og jeg skulle begynne på barneskolen. Jeg likte meg godt på skolen og fant meg Christina som bestevenn, vi var faktisk et ekstremt tilfelle av bestevenner. Vi kunne ikke gjøre noe frahverandre, det skulle liksom bare være oss to og ingen andre. Vi ble som erteris og var med hverandre hjem omtrent hver dag. Jeg begynte på ski allerde da jeg gikk i 3 klasse tror jeg det var. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gå fort på ski på disse såkaldte karusellrenne jeg var med på. Jeg begynte i Holeværingen ski og ble kjent meg mange supre jenter. Etterhvert så begynte jeg også med friidrett i Hønefoss, på klubben som heter Ringerike FIK. Disse to idrettene driver jeg fortsatt med den dag i dag.

 Da jeg gikk i 5 klasse var det vell, så skulle hele skolen pusses opp og vi kunne ikke gå på Røyse skole lenger, men gjett hvor vi måtte gå da? Jo, akkurat der hvor jeg bor. Inne i militærleiren så begynte vi på skole, i trange og overfylte klasserom. Der gikk vi rund 1 1/2 år før vi begynte på en helt splitter nyoppusset skole. I 7 kalsse så bestemte mamma og pappa seg for at de ikke skulle dele seng og hus lenger og alt ble helt anderledes. Jeg hadde plutselig to steder å bo. Jeg syntes dette var kjempetrist, men vendte meg til det og forsto at der var nok det betse.

om meg
Alle årene på barenskolen gikk fort og jeg skulle plutselig begynne på undomsskolen, med karakterer og masse ting jeg ikke var vandt til. Jeg begynte i 8A og trivdes i klassen min. Jeg fant meg de rette vennene og er veldig glad for at jeg forstsatt har de. Jeg må si jeg forandret meg veldig, både på meninger og alt egentlig. Det var vell i slutten av 8 klasse jeg ble mere sikker på meg selv og fikk mine egne meninger, og tørte å stå for de. Både 8 og 9 klasse gikk kjempefort og nå skal jeg snart begynne i 10. Tror det kommer til å bli spenndene, selvom det kommer til å bli litt vanskelig. Det er jo faktisk dette året som teller. Og jeg gleder meg allerede til vinteren for da har jeg bursdag og blir 15 år! 

Anna Oline
Les mer i arkivet » Oktober 2009 » September 2009 » August 2009
hits